Last modified: 2012-05-11
Abstract
Vi vet mye om studiekvalitet i høyere utdanning og at ulike kvalitetsområder står i et dialektisk forhold til hverandre. I denne sammenhengen vet vi også at læreren er av stor betydning. Imidlertid vet vi lite om hvordan universitetslærere selv opplever det å undervise. Denne presentasjonen er basert på ulike skriftlige tekster og muntlige tekster fra kollegaer som har deltatt på kurs i universitetspedagogikk ved Universitetet i Stavanger (UiS), et kurs alle universiteter og høyskoler i Norge er forpliktet å tilby vitenskapelig ansatte som ikke kan dokumentere pedagogisk basiskompetanse (jf. universitets- og høgskoleloven kap. 6, § 6-3). Presentasjonens hensikt er å formidle disse kollegaenes fortellinger om seg og sin undervisning. Fortellingene deres danner grunnlag for å diskutere hva vi som utdanningsinstitusjon kan lære og hva vi kan forbedre i et studiekvalitetsperspektiv.
Det er universitetslæreren som rammefaktor for lærerarbeidet som blir gjenstand for diskusjon i, en diskusjon vi mener må bli en viktig del av debatten om studiekvalitet. Konkret spør vi hvilke dilemmaer, utfordringer og spenningsforhold universitetslærere opplever at de står i når det gjelder egen undervisning, og hva de mener det eventuelt kan gjøres noe med når det gjelder å møte disse. Forbindelsen mellom kvalifisering av vitenskapelige ansatte og et sosiokulturelt syn på læring (Lave & Wenger, 1991; Lahn & Jensen, 2008; Sfard, 1998; Säljö, 2001; Vygotsky & Cole, 1978; Wenger, 1998; Wertsch, 1998) vil eksemplifiseres gjennom læringsformen kollegaveiledning. Dette er eksempel på en læringsform for strukturert kollegialt samarbeid som kan bidra til at både kunnskaper og ferdigheter utvikles og til at emosjonelle utfordringer blir diskutert.
Undersøkelsen vår kan forstås som en eksempelstudie (Kalleberg, 2004) og er basert på et empirisk datamateriale om hva deltakere på basiskurs i universitetspedagogikk forteller om egen undervisning. Empirigrunnlaget er ulike skriftlige og muntlige tekster fra 64 kollegaer som har deltatt på basiskursene i universitetspedagogikk de tre siste årene 2008-2011.Resultatet av undersøkelsen presenteres i lys av tre hovedfunn. Det ene er universitetslærerens følelser som rammefaktor for studiekvalitet. Det andre er universitetslæreres behov for praktiske tips, begreper og teoretiske perspektiver og det tredje er betydningen av kollegaveiledning som læringsform
References
Bassey, M. (1999). Case study research in educational settings. Buckingham: Open University Press.
Clark, C.M. (red.) (2001). Talking shop. New York: Teachers College Press.
Dale, E.L. (1991). Kunnskapens tre og kunstens skjønnhet: om den estetiske oppdragelse i det moderne samfunn. Oslo: Gyldendal.
Day, C., Sammons, P., Stobart, G., Kington, A. & Guy, Q. (2007). Teachers matter. Connecting work, lives and effectiveness. Maidenhead: McGraw-Hill Open University Press.
Engelsen, B.U. (1997). Kan læring planlegges? Oslo: Gyldendal akademisk forlag.
Flores, M.A. (2006). Being a Novice Teacher in Two Different Settings: Struggles, Continuities, and Discontinuities. Nedlastet 23.08.11. http://www.tcrecord.org/PrintContent.asp?ContentID=12721
Gjems, L. (2007). Meningsskaping i veiledning. I T. Kroksmark & K. Åberg (red.), Veiledning i pedagogisk arbeid. Bergen: Fagbokforlaget.
Handal, G. (2006). Kritiske venner. I H. Strømsø, K.H. Lycke & P. Lauvås (red.), Når læring er det viktigste – Undervisning i høyere utdanning. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag.
Hanssen, B., Raaen, F.D. & Østrem, S. (2010). Det heseblesende lærerarbeidet: Om nyutdannede læreres mestring av yrket. I P. Haug (red.), Kvalifisering til læraryrket. Oslo: Abstrakt forlag AS.
Hargreaves, A. (1996). Lærerarbeid og skolekultur. Læreryrkets forandringer i en postmoderne tid. Oslo: Ad notam Gyldendal.
Hargreaves, A. (2004). Læring og undervisning i kunnskapssamfunnet. Oslo: Abstrakt forlag.
Haug, P. (red.) (2010). Kvalifisering til læraryrket. Oslo: Abstrakt forlag.
Hauge, T.E., Lund, A. & Vestøl J.M. (red.) (2007). Undervisning i endring. IKT, aktivitet, design. Oslo: Abstrakt forlag.
Havnes, A. (2000). Modeller for læring i arbeid og utdanning – et sosialt perspektiv på læring. I A. Raaheim & K. Raaheim (red.), Læring hos voksne. (s. 96–112). Bergen: Sigma forlag.
Hoel, T.L., Engvik, G. & Hanssen, B. (red.) (2010). Ny som lærer – sjansespill og samspill. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.
Hoel, T.L., Hanssen, B., Jakhelln, R. & Østrem, S. (red.) (2007). Det store spranget. Ny som lærer i skole og barnehage. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.
Jakhelln, R., Leming, T. & Tiller, T. (red.) (2009). Emosjoner i forskning og læring. Tromsø: Eureka forlag.
Jakhelln, R. (2007). Et anslag: Å se muligheter i det fremmede. I T.L. Hoel, B. Hanssen, R. Jakhelln & S. Østrem (red.), Det store spranget. Ny som lærer i skole og barnehage. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.
Jensen, K., Lahn, L., Nerland, M., Smeby, J.C., Klette, K. & Fugelli, P. (2008). Profesjonslæring i endring (ProLearn) – Populærvitenskapelig rapport til Forskningsrådets KUL-program 2008. Nedlastet fra nettet 29.01.10. http://www.pfi.uio.no/prolearn/docs/ProLearn_KUL_report_2008.pdf
Kalleberg, R. (2004). Forskningsformidling, knippesituasjoner og norsk som fagspråk. I D.F. Simensen (red.), Språk i kunnskapssamfunnet. Engelsk – elitenes nye latin? Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
Kleven, T.A. (1994). Undervisning som valgsituasjoner. En generell teoretisk modell, og en empirisk undersøkelse i simulerte situasjoner som gjelder ledelse i klasserommet. Oslo: Pedagogisk forskningsinstitutt.
Krogh, L. ( 2009). Nye udfordringer i undervisningen ved universitetene. I A. Aarup Jensen & P. Rasmussen (red.), Læring og forandring. Aalborg: Aalborg universitetsforlag.
Kvale, S. (2001). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal Akademisk forlag.
Kvernbekk, T. (red.) (2001). Pedagogikk og lærerprofesjonalitet. Oslo: Gyldendal Akademiske forlag.
Kvernbekk, T. (2005). Pedagogisk teoridannelse. Insidere, teoriformer og praksis. Bergen: Fagbokforlaget.
Kvernbekk, T. (2006). Teori og praksis – en evig utfordring. I J.H. Lund & T.N. Rasmussen (red.), Almen didaktikk – i læreruddannelse og lærerarbejde. Århus: KvaN.
Lahn, L.C. & Jensen, K. (2008). Profesjon og læring. I A. Molander & L.I. Terum (red.), Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget.
Lauvås, P., Lycke, K.H. & Handal, G. (1996). Kollegaveiledning i skolen. Oslo: Cappelen Akademiske forlag.
Lauvås, P. & Handal, G. (2000). Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo: Cappelen Akademiske forlag.
Lave, J. & Wenger, E. (1991). Situated learning: legitimate pheripheral learning, Cambridge: Cambridge University Press.
Lave, J. & Wenger, E. (2003). Situeret læring – og andre tekster. København: Reizel.
Lortie, D.C. (1975). Schoolteachers: a sociological study, Chicago: University of Chicago Press.
Lundgren, U.P. (1979). Att organisera omvärlden: en introduksjon til læroplansteori. Stockholm: Liber Förlag.
Lycke, K.H. (2011). Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå – fortolkninger og mulige konsekvenser. Norsk pedagogisk tidsskrift, 34(2), 5–17.
Miles, M.B. & Huberman, A.M. (1994). Qualitative Data Analysis. Thousand Oakes: Sage Publications.
Molander, A. & Terum, L.I. (2008). Profesjonsstudier – en introduksjon. I A. Molander & L.I. Terum (red.), Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget.
Munthe, E. (2003). Teachers’ Professional Certainty. Doktorgradsavhandling til dr.polit.graden. Oslo: Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.
NOU (2000:14). Frihet med ansvar. Om høgre utdanning og forskning i Norge. Oslo: Norges offentlige utredninger.
Olsen, J.P. (1990). Moderniseringsprogrammen i institusjonellt perspektiv. I N. Brunsson & J.P. Olsen (red.), Makten at reformera. Stockholm: Carlsons.
Polanyi, M. (1967). The Tacit Dimension. Garden City, N.Y.: Doubleday and Co.
Risan, L., Christophersen, M., Enli, G., Eriksen, S., Tkachenko, E. (red.) (2009). Håndbok for ferske forelesere. Oslo: Universitetsforlaget.
Säljö, R. (2001). Læring i praksis: Et sosiokulturelt perspektiv. Oslo: Cappelen akademiske forlag.
Säljö, R. (2002). Læring, kunnskap og sosiokulturell utvikling: mennesket og dets redskaper. I I. Bråten (red.), Læring: i sosialt, kogitivt og sosialt-kognitivt perspektiv (s. 31–57). Oslo: Cappelen akademiske forlag.
Schön, D.A. (1983). From technical rationality to reflection-in-action. San Fransisco: Jossey-Brass.
Sfard, A. (1998). On two metaphors for learning and the dangers of choosing just one. Educational Researcher, 27, 4–13.
Skagen, K. (2000). Modellæring og veiledning. I K. Skagen (red.), Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning (105–121). Bergen: Fagbokforlaget.
Smeby, J.C. (2008). Profesjon og utdanning. I A. Molander & L.I. Terum (red.), Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget.
Starrin, B. (2009). Det våres for emosjoner i samfunnsvitenskapen. I R. Jakhelln, T. Leming & T. Tiller (red.), Emosjoner i forskning og læring. Tromsø: Eureka forlag.
Teslo, A.-L. (2006). Noen metoder i faglig veiledning. I A.-L. Teslo (red.), Mangfold i faglig veiledning. Oslo: Universitetsforlaget.
Tiller, T. (1999). Aksjonslæring. Forskende partnerskap i skolen. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS.
Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) (1990). Studiekvalitet. Innstilling fra Studiekvalitetsutvalget avgitt til 9. juli 1990.
Vygotsky, L.S. & Cole, M. (1978). Mind in society: the development of higher psychological processes. Cambridge: Harvard University Press.
Wadel, C. (2004). Endringsledelse mot en lærende organisasjon. Flekkefjord: Seek A/S.
Wenger, E. (1998). Communities of practice: Learning, meaning, and identity. Cambridge: Cambridge University Press.
Wertsch, J.V. (1998). Mind as action. New York: Oxford University Press.
Ödmann, P.J. (2003). Hermeneutik och forskningspraksis. I B. Gustavsson (red.), Kunnskapande metoder innom sanhällsvetenskapen. Lund: Studentlitteratur.