Det å være ny i en vitenskapelig stilling ved et universitet eller en høyskole er utfordrende både faglig og sosialt. Det er en svært kompleks organisasjon man trer inn i hvor mange av oppgavene og funksjonene er innforståtte og knyttet til en delvis uformell og privatisert organisasjon. Arbeidsoppgavene man får som nytilsatt kan være både mangeartede, fragmenterte og krevende. Ikke sjelden er undervisningsbelastningen høy, undervisningsandelen av stillingen stor og ansettelsesforholdet kan være midlertidige stillinger, engasjement, deltidsstillinger, - altså preget av usikkerhet. Universiteter og høyskoler ligger i dag dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet når det gjelder midlertidige stillinger. Dette nedfører en usikkerhet som «i urimelig stor grad veltes over på arbeidstakerne». (Kunnskapsdepartementet, 02.11.2010)

Målet for pilotprosjektet har vært å utforske hvordan mentorskap som pedagogisk arbeidsform kunne gi støtte til nyansatte i akademia slik at de gis en best mulig start på den siden av arbeidet som knytter seg til pedagogiske arbeidsoppgaver. Hypotesen bak utprøvingen var at organisert, pedagogisk mentorskap ville ha betydning for de nyansattes mestring av det krevende og varierte universitetslærerarbeidet.

De faktorer som protesjéene og mentorene hevder er de mest sentrale ved et pedagogisk mentorskap legges frem i presentasjonen, og det vil bli fremhevet hva som synes å være gode institusjonelle tiltak for å ivareta nyansatte.

Til sammen 13 nyansatte (protesjéer) og 15 erfarne kollegaer (mentorer) deltok i utprøvingen. Presentasjonen bygger på et materiale bestående av individuelle og gruppebaserte spørreundersøkelser og videoopptak.

De foreløpige resultatene av analysene som presenteres sier noe om det opplevde utbyttet deltakerne kommuniserer, betydningen av kompetanseutvikling for mentorene, behovet for en institusjonalisert ordning, ledelsens rolle og funksjoner, det pedagogiske mentorskapets form og innhold, betydningen av rekruttering og matching av mentorer og protesjéer.   

De foreløpige konklusjoner er at et pedagogisk mentorskap er avhengig av en god balansering mellom det nære, spontane og uformelle mentorskapet basert på frihet og egne vilkår, og en institusjonell ordning som sikrer struktur, forutsigbarhet og kontinuitet. Oppfølging av de nyansattes utfordringer synes å ligge et sted i dette spennet.